P Å   G Å R D E N      
  F O R T E L L I N G E R      
  S P I L L      
  M U S I K K      
  M A T      
  V I S S T E   D U   A T …      
  H V A  S K J E R      
 
 
 
 
     
 
Eventyr
Myter og sagn
 Myter og sagn om hesten
 Myter og sagn om grisen
 Myter og sagn om geita
 Myter om skogen
 Om huldra
 Om nissen
 Om nøkken
 Om ulven
 Om reven
 Om bjørnen
 Om elgen
 
Historier
 
 
 
Om elgen

Før i tida trodde man at elgen tilhørte huldra. Jegere fikk ofte hjelp av huldra. Noen karer jaktet i Østerdalen. De så ingen elg, og la seg for å hvile. Da ble de vekket av at noen ropte i skogen at de måtte stå opp om de ville ha oksen, og at den var nærmere bygda enn de trodde. På vei hjemover møtte de en stor elg som de felte.

En mann hadde lagt seg i ei seterbu. Da hørte han det gikk noen på taket. Et kvinnfolk la seg fram over ljoren og ba om tobakk. Det fikk hun. Så ba hun om tøy til barnebleier. Jegeren gav henne skjorteflaket sitt. Hun takket og sa han skulle få en okse av henne. Om morgenen sto en diger elgokse ute på vollen. Den skjøt han.

I Valdres trodde man at elgen hadde så lange ben at den ikke kunne reise seg hvis den hadde lagt seg ned. Derfor støttet den seg alltid mot et tre når den skulle sove. Det var lurest å fange elgen mens den sov. Da kunne man lage et hakk i treet som elgen lente seg mot. Da gikk både treet og elgen i bakken, og det var en lett sak å avlive dyret.

(Dyr i tro og overtro av Johan Christian Frøstrup)

 
 
  © 2005 Fylkesmannen i Vestfold, Landbruksavdelingen   -   Send en melding til Tommeliten?