P Å   G Å R D E N      
  F O R T E L L I N G E R      
  S P I L L      
  M U S I K K      
  M A T      
  V I S S T E   D U   A T …      
  H V A  S K J E R      
 
 
 
 
     
 
Eventyr
Myter og sagn
 Myter og sagn om hesten
 Myter og sagn om grisen
 Myter og sagn om geita
 Myter om skogen
 Om huldra
 Om nissen
 Om nøkken
 Om ulven
 Om reven
 Om bjørnen
 Om elgen
 
Historier
 
 
 
Om bjørnen

For lenge siden gikk en mann seg vill i tåka på fjellet mellom Telemark og Setesdalen. Til slutt var han så sliten at han søkte ly under en tett gran. Da han hadde lagt seg, kjente han noe varmt og loddent. Han skjønte at han hadde gravd seg ned i et bjørnehi. «Det får gå som det vil», tenkte han. Bjørnen rugget på seg for å gi ham bedre plass. Mannen sov og krabbet ut da det lysnet av dag. Bjørnehiet gjorde så mannen ikke frøs i hjel.  Da mannen kom til bygda fikk han jegere med seg for å skyte bjørnen. Jegerne traff ikke bjørnen med skuddene, men bjørnen for på mannen og drepte ham. Folk som hørte om ulykken syntes at mannen fikk som fortjent.

På ei seter i Hallingsdal blei ei budeie plaget av en bjørn som stadig vile grave seg inn under tømmerveggen.  Budeia hadde barn og var med barn.  Hun tente fyr på bjørnelabbene hver gang han prøvde å grave seg inn. Til slutt prøvde bjørnen å komme seg gjennom taket. Da satte hun fram mat til ungene, og gikk ut. Bjørnen drepte henne og tok det ufødte barnet. En hest som hadde sett det hele fikk gitt tegn til mannen til budeia.  Han fant bjørnen og skjøt den. Kona var borte. Men ungen fant de levende på en blomstereng. Det het seg at bjørnen pleide å ligge hos ungene for å holde dem i live.

(Dyr i tro og overtro av Johan Christian Frøstrup)

 
 
  © 2005 Fylkesmannen i Vestfold, Landbruksavdelingen   -   Send en melding til Tommeliten?