P Å   G Å R D E N      
  F O R T E L L I N G E R      
  S P I L L      
  M U S I K K      
  M A T      
  V I S S T E   D U   A T …      
  H V A  S K J E R      
 
 
 
 
     
 
Eventyr
Myter og sagn
 Myter og sagn om hesten
 Myter og sagn om grisen
 Myter og sagn om geita
 Myter om skogen
 Om huldra
 Om nissen
 Om nøkken
 Om ulven
 Om reven
 Om bjørnen
 Om elgen
 
Historier
 
 
 
Om huldra

Ifølge norsk foketro er huldra ei vette som lever i hauger og under fjellhamrer. Ofte så brukes navnet som et fellesnavn på de underjordiske – huldrefolket. Det finnes utallige sagn om Huldra. Hun er vakker, har kuhale og er noen ganger innhul i ryggen.
Hun er kjent for å lokke mannfolk og gifter seg gjerne med mennesker.
I setertradisjonene hører Huldrefolk med. De har svært gode kyr. Huldrene er svært musikalske. Mange spelemenn lærte av huldrespel, huldreslott og huldrelokk.
Det er uenighet om opprinnelsen til huldrene.. Noen oppfatter dem som døde sjeler, andre som fiktive skapninger av psykologisk og sosial karakter eller naturfiksjoner.
Flere blomster og strå har fått navn etter huldra – huldreblom, huldregress, huldrenøkkel og huldrestarr. Kittelsen har tegnet huldra og mange av de andre underjordiske. Kittelsen er en fin innfallsvinkel til dette temaet.

Det er et vanlig trekk at det i møtet med det overnaturlige ble det satt dype spor i menneskets sinn. Mange som hadde vært kortere eller lengre tid i berget eller hos de underjordiske, ble merket for livet. Stelte en seg bra med  hulderfolket, kunne en få god hjelp på gården. Men trosset man dem kunne det gå riktig ille. Både de som levde over og under jorda var avhengig av hverandre – et godt forhold kunne bli utbytterikt for begge parter.

Et sagn forteller at etter at Vårherre hadde jaget Adam og Eva ut av Paradiset, kom han en dag for å se til dem for å se på barna deres. Eva syntes det var flaut at de hadde så mange barn, så hun gjemte bort halvparten av dem. Den andre halvparten ble vist fram for Vårherre.  Da Vårherre spurte om hun ikke hadde enda flere, nektet hun for det. Da svarte vår herre at de som er skjult, skal være skjult for ettertida. Og usynlige ble de. De kom til å bo i hauger og berg og det samme gjorde barna de fikk. Bare en og annen gang kunne de vise seg fram for folk.


Bytte krøtter
Ei seterjente merket det var mye haugfolk på setra. Hun visste at bare hun lot dem i fred, så gjorde de henne ikke noe. En kveld kom en gammel stygg gubbe inn i seterbua og spurte om hun ville bytte fem geiter mot ei ku. Hun godtok byttehandelen, og gubben sa hun skulle få en bukk med på kjøpet. Neste morgen manglet det ei ku i fjøset, men det sto fem geiter og en bukk isteden.

Huldra var hjelpsom
En mann gikk og lette etter ei ku som var blitt borte. Da ropte det fra skogen: «Her er kua di! Mannen gikk etter ropet og fant kua.
Ei budeie ble vekket en natt av at noen skreik utenfor:«Kari, nå må du gå til fjøset!» Men Kari var redd for at hulderfolket skulle få makt over henne. Så ropte det igjen at hun måtte skynde seg fordi kua Kranselig hold på å kveles. Da løp hun ut, og kom i siste liten fordi kua hadde foten i båndet og holdt på å kvele seg.

Jenta mistet forstanden etter å ha møtt huldra
En datter på en gård traff ei fremmed jente i marka. Den fremmede jenta fulgte etter henne, og plutselig ble hun skapt om til ei geit. Geita fulgte også etter henne et stykke.  Så ble den til ei bikkje som forsvant ved en stein. Det var et underjordisk kvinnfolk. Jenta var ofte utsatt for slik og til slutt ble hun tullete av det.

Mannen fant ei huldreskatt i berget
Det var et fjell som ble kaldt Hulderberget. Der var det fullt av huldrer i gamle dager. En gjetergutt var der en gang og lette etter sauer.  Han gikk seg bort i snødrevet. Til slutt fant han plass under et berg. Der la han seg og sovnet. Midt på natta våknet han av et fælt leven, og han forsto at det var vesener rundt ham. Han ble redd, tok kniven og stakk rundt seg. Da ble det stille. Huldrene ble til steiner. Om morgenen var det godt vær igjen, og han fikk se en hule i berget. Han gikk inn og fant mye gull og sølv og andre kostbarheter som hadde tilhørt huldrene.

(Huldra og annen trollskap av Eivind Heide, gjengitt med tillatelse av Aschehoug forlag)

 
 
  © 2005 Fylkesmannen i Vestfold, Landbruksavdelingen   -   Send en melding til Tommeliten?